Livet bak radioapparatet

Ei historie frå tida som teknisk ansvarlig for studentradioen i Oslo, Radio Nova.

Av: Mari-Janne Myrhol

Dei tre romma

I fjerde etasje på Chateau Neuf kan ein finne eit rom som har evna til å strekkje seg utover sine eigne fysiske grenser. Det er ikkje veldig eit veldig stort rom, men det har element ved seg som gjer at det kan strekke seg langt. Denne utstrekking er ikkje lett å sjå, men det er mogleg å høyre den (Eide og Nyre 2004: 17, Johansen 2007: 192).

Kan man si hva man vil bare fordi man er anonym? Hva skjer når folk føler de ikke har fritt spillerom til å uttrykke egne meninger? Noen kryper med lute skuldre ned på jentedoen på SV, sniker seg stille inn på en bås, roter rundt i sekken etter en passende penn, tenker ettertraktelig og smiler om munnen ved tanken av en snart nedtusjet vegg av sinte SV-ytringer. Anonymt.

AV: Rikke Grønvold

Oslos uteliv som felt: Teknisk Museum.

For de litt mer observante (eller de som hyppig sjekker Teknisk Museums hjemmesider) burde museets nye satsing Senkveld være godt kjent. Konseptet er såre enkelt: Teknisk museum med alle sine blinkende duppeditter og fine utstillinger + alkoholservering + live musikk = sant. I introduksjonen oppfordret de folk som er «gamle nok til å gå på pub, men unge nok til å leke» om å komme. Dette førte til en antropologisk nysgjerrighet hos antropoligspirene Eivind og Josefine, som busset avgårde for å utforske den plutselige transformasjonen av et rom, vanligvis fylt med overivrige barn, til et utested.

Av: Eivind Eggen og Josefine Risrem

Er samfunnsforskere utmeldte tåkefyrster?

Skal man tro det man leser i avisene, befinner en del forskningsmiljøer seg i krise for tiden. Det gjelder særlig dem som befatter seg med kjønn, kriminalitet og etnisitet. Skal man tro noen av de synligste kommentatorene i mediene, har forskningen på disse feltene lenge vært styrt av ønsketenkning og ideologi. Forskere som blir intervjuet i avisene, fremstår dels som unnvikende, dels avvisende. Enkelte vil ikke engang snakke med Dagbladet og VG lenger. Hvilken arroganse! Bekrefter ikke dette antagelser man alltid har hatt om akademikerne, nemlig at de er utmeldte tåkefyrster uten bakkekontakt?

Av: Thomas Hylland Eriksen

Mediene skaper myter

Overfallsvoldtekter et populært tema i mediene og dekkes i et omfang som ikke står i forhold til antallet det er snakk om.

Av: Rannveig Svendby

Reklamens magi

At den såkalte avmystifiseringen av verden skulle gjøre oss moderne mennesker komplett rasjonelle har vist seg å være en sannhet med ganske store modifikasjoner. Men jeg liker å tro at vi er sånn passe rasjonelle, opplyste og fornuftige og at vi ikke biter på hva som helst. Derfor får jeg en viss smak av skjegg i postkasse når jeg finner meg selv sittende trollbundet foran en TV-reklame for sjokolade.

Media

Temaet i årets siste Antropress er media og vi har valgt å gå bredt ut. Vi har hatt fokus på massekommunikasjon, og velkjente medieformer som avis, radio og tv. Samtidig har vi ønsket å vise hvordan internett som kanal for massekommunikasjon gir muligheter, men også utfordringer. Vår visjon med å gå bredt ut i forhold til temaet, og også inkorporere samtidsanalyser, er i tråd med hva vi ser som antropologiens største forse, nemlig at den er evig aktuell for alle typer temaer.

Kineseres versjon av nettsensur

Jeg dro til Kina sommeren 2008, og ble til sommeren 2009. OL–stemningen hadde nådd hovedstaden Beijing. Menneskerettighetsforkjempere hadde i lang tid satt hovedressursene sine inn på Kina, og selv om mange påpekte motargumenter for et reelt håp, var det uansett der. For meg fremstod Kina som et land med mange nyanser. Jeg la godt merke til de dårlige. Men jeg har lært at man skal være kritisk til media, og jeg liker å danne meg et eget bilde av store konflikttemaer. For meg er et slikt tema nettsensur i Kina. I denne teksten vil jeg reflektere litt rundt dette basert på mine opplevelser i Kina.

Mot en antropologisk tilstedeværelse i de sosial mediene

Av Eivind Eggen

Det sies at den jevne antropologiske monografi har rundt 200 lesere, ofte ikke det engang, med mindre du revolusjonerer oppfatningen av noe. I så tilfelle vil du fortsatt for det meste bli lest av antropologer. Det trenger ikke å være sånn, men det kan se ut som det vil være sånn til den jevne antropolog tar skrittet inn i vår nye digitale hverdag.

Shopping og kjønn

Forsøk på feltarbeid. Hvor tradisjonelle er egentlig vi nordmenn når det kommer til kjønnsrollemønstre på handletur på IKEA?

 

Takk til Nina Aubert, Hanna Hauan og Audun Vindøy samt strålende seminarleder Tone Wang.

 

AV MARIA CHRISTOPHERSEN

 

Å finne feltet

Som en del av vår streben etter å bli gode sosialantropologer, bestemte vi oss for å la det briste eller bære og forsøke feltarbeid gjennom deltagende observasjon. Vi ville dra et sted vi kjente og et sted vi trivdes. Når man først skal på feltarbeid, hvorfor ikke dra et sted man faktisk har interesse av å dra til? Vi bestemte oss for å dra til IKEA på Furuset; et sted vi alle trives, ikke minst på grunn av mulighetene for god og billig mat.