Av Eivind Eggen
Det sies at den jevne antropologiske monografi har rundt 200 lesere, ofte ikke det engang, med mindre du revolusjonerer oppfatningen av noe. I så tilfelle vil du fortsatt for det meste bli lest av antropologer. Det trenger ikke å være sånn, men det kan se ut som det vil være sånn til den jevne antropolog tar skrittet inn i vår nye digitale hverdag. I skrivende stund har Michael Wesch 7.000 som følger han på Twitter (hvis du ikke vet hva det betyr kan du være en del av problemet), Danah Boyd har over 19.000. Begge disse antropologene utfordrer hvordan man formidler antropologisk forskning, men også hva som er grunnlag for antropologisk forskning.
Michael Wesch, professor ved Kansas State University, begynte å publisere sitt arbeid om digital kommunikasjon på YouTube i form av filmen «Web 2.0 … The Machine is Us/ing Us». Dette er et fire minutter langt filmklipp der han ser på endringen av tekst med innføringen av World Wide Web og hva det har gjort med måtene folk kommuniserer på. Klippet har i skrivende stund blitt sett 10 millioner ganger. Wesch fulgte opp dette med et foredrag på en time der han snakker om hvordan han og hans elever har utført deltagende observasjon på YouTube og funnet et enormt og aktivt samfunn der. Foredraget har blitt sett av over en milion ganger. For å være et foredrag om antropologi er det fantastisk. I tillegg til dette blogger både han og studentene hans aktivt.
Men, selv om det er viktig å benytte seg av de nye kanalene som nå er tilgjengelige, er det også viktig å utvikle de som har vært tilgjengelige en god stund. I min søken etter en tilfeldig artikkel av Christian Krohn-Hansen måtte jeg kalle inn alle mine bibliotekarkunnskaper (noe som innebære å ringe en bekjent som er bibliotekar). Ja, den er publisert i Norsk antropologisk tidsskrift og jeg kan kjøpe den fra en database, men for en fattig student er 50 kroner for noen skarve sider ganske drøyt. Jeg kan låne utgivelsen på biblioteket eller lese den på internett når jeg er på Blindern, men ikke alle har denne muligheten. Jeg vil ikke kritisere Krohn-Hansen her eller noen av dere andre, men trekke oppmerksomheten mot antropologer som har tatt saken i egne hender. Danah Boyd har på bloggen sin publisert alle artiklene hun har skrevet, og som nevnt blogger Michael Wesch og hans studenter om sin forskning.
Men det er ikke bare antropologer som skriver om sosiale medier som ser betydningen av disse mediene. Walter Goldschmidt, som kanskje flere av dere har hørt om, har nylig begynt å blogge. For tiden har han begynt å skrive memoarene sine i bloggformat, men han har også offentliggjort en del artikler og bruker bloggen til å profilere forskningen sin aktivt, selv om han begynner å nerme seg 100-årsdagen. Alder er altså ingen unnskyldning om for ikke å delta.
Mange er de og flere blir de, antropologene som tar skrittet ut i de digitale mediene. Særlig, kanskje, gjelder dette antropologistudenter på feltarbeid. Et eksempel er vår egen Sandra Janzsó, hun driftet en flott blogg om masterprosjektet sitt, mange av dere har sikkert også lest om prosjektet hennes i A-magasinet tidligere i høst. Så jeg oppfordrer og utfordrer herved alle det måtte gjelde om å (som det så fint ble sagt) “be present in the social media”.
P.S: Bli vår venn, finn oss på Facebook
Referanser:
Web 2.0 … The Machine is Us/ing Us
An anthropological introduction to YouTube:
Sosialantropologene ved UiO Sitt tidsskrift 