Tekst: Jenny Juhyung Cho, masterstudent i Øst-Asia-studier, IWGIA Oslo
I denne artikklen skal vi se på hvordan tibetansk mat fungerer som et kjerneelement i religiøse ritualer og nasjonal identitet.
Heidi Fjeld argumenterer for at oppfatningene om tibetansk kultur er tett knyttet til den nasjonale identiteten i Tibet. Hun hevder at kunnskaper om hvordan man forbereder seg til Losar (tibetansk nyttår) er en av de viktigste innfallsvinklene for å få kjennskap til den tibetanske kulturen. Forfedrene til familiemedlemmer i adelsfamilier av høy status har tradisjonelt blitt betraktet som de som kunne bidra positivt til å utvikle den tibetanske nasjonale identiteten. De fleste tibetanere mener at tibetansk kultur og religion blomstret i perioden da Tibet var selvstendig, og ikke under de kinesiske myndighetene (perioden før 1950, Tibet ble invadert av Kina i 1950). Medlemmer fra adelsfamilier har blitt ansett som både ”kultureksperter” og ”rollemodeller” og har tatt på seg ansvaret for å videreføre tradisjoner fra de tidligere historiske periodene med mindre kinesisk innflytelse, det vil si årene før 1950, som tibetanske folk har gjort flere forsøk på å identifisere seg med. Kontroll over fortiden har vært sentral i debatten i den politiske konflikten mellom Kina og Tibet. Det har ofte vært mye fokus på historien og utbredelse av tibetansk buddhisme i de nåværende politiske debattene både innad og utad. Den tradisjonelle og vanlige tibetanske matvaren tsampa (or rtsam pa) har derimot også vært anvendt i mange tilfeller som tibetansk nasjonalt symbol i religiøse ritualer og trenger derfor å komme frem i lyset i denne debatten.
Hva er tsampa?
Tsampa er laget av en form for ristet byggkornpulver som har vært den viktigste næringsmiddelet for tibetanere, særlig for tibetanske nomader som bruker det daglig. For å lage tsampa, tar landsbyboere med seg sekker med byggkorn til butikker i byen, der den blir ristet og malt. Det er vanlig å blande tsampa med en liten mengde smør-te i en skål. De pleier å rotere skålen med venstre hånd mens de spiser tsampablandingen med fingrene på høyre hånd. Denne smørteen er kjent som po cha, eller butter tea. Teen tilberedes fremdeles i stor grad ved bruk av den tradisjonelle metoden og det går som regel en god del tid før den serveres. I første omgang lager man sterk te, for eksempel svart te, og brygger den lenge og deretter pisker den godt slik at tebladene blandes jevnt sammen med yak-smør og salt. Yak-smør kan lages ved å piske yak-melk.
Tsampa i ulike ritualer og feiringer
Tsampa brukes ofte i gaveofring i ulike religiøse ritualer. Men det er viktig å påpeke at den vanligvis benyttes i riter som bare utgjør en del av ritualene hvor det også brukes andre elementer for eksempel blodoffer. Ifølge de tibetanske religiøse seremoniene blir gudene betraktet som æresgjester. De blir invitert til å bo midlertidig i torma, kjegleformede kaker som er laget av tsampa og plasseres på offerbordet. Etter at gudene er blitt fristet gjennom bønn til å legemliggjøre seg i torma, får de fine dufter og sterk drikke, samt deilig mat og fine taler. Guden Pungyen (en tibetansk gud som bor i Pungyen-fjellet) er alltid blitt æret med slike spesielle torma slik at han skal beskytte livene til tilhengere i det kommende året. I et ritual, kjent som ’ett tusen smørlamper’ (Dongtruipi), bruker tibetanere gjerne torma og vannskåler, sammen med lysende smør-lamper og andre ofringer, og disse stables lag på lag i hovedrommet (biga). Plasseringsformen likner på en pyramide. Ikke alle de tusen lampene skal plasseres ved hovedrommet hvor munker holder på med opplesninger. Noen av lampene finnes på offerbordrommet (Iha khang). Dongtruipi-ritualet utføres når et hus er ferdigbygd som en velsignelse av huset. Selve huset er det stedet hvor tibetanere holder daglige ritualer for å beskytte husholdningen fra truende makter. Det er særlig den sentrale søylen i hovedrommet som betyr mye for tibetanere og det foregår derfor ikke bare bryllupsseremonier, men også andre ritualer og feiringer rundt den. I felles feiring av for eksempel losar (tibetansk nyttår), tas tsampa i bruk. Datoen for både tibetansk nyttår og det kinesiske nyttår (Chunjie) er ikke alltid på samme tidspunkt. I løpet av losar-tiden, som varer omtrent fem til syv dager, tar tibetanere på seg deres fineste tradisjonelle drakter, synger tibetanske sanger, og er sammen med andre tibetanere og feirer tiden før den kinesiske kommunismen ble innført. Kvinner pleier å ta ansvar for forberedelsen av losar-feiringen én eller to uker før selve dagen. Først vasker de huset veldig grundig, og deretter setter de frem chemar, (hovedsaklig tsampa i en vakkert dekorert eske) og lager eller kjøper mat og frukter til offerbordet. De pleier å lage forskjellige kaker og chang (tibetansk øl). Tibetanere presenterer deres chemar for nabolaget. De fleste tibetanere tror på at matrettene som er blitt laget for gaveofringen sikrer dem velvære og en god start på det nye året. De fleste ritualene og feiringene med tsampa vekker en sterk felles nasjonal identitetsfølelse hos tibetanere. Ifølge en tibetansk student jeg kjenner som tar master i tibetanske studier ved HF, kan man faktisk få tak i tsampa i Oslo. Han opplyste meg om at det er åpent for alle å delta i losar-feiringen ved det tibetanske samfunnet i Norge (http://tibetnorway.wordpress.com) dersom noen har lyst til å se hvordan tibetanere feier nyttår med tsampa. Eller, ikke minst, hvis noen er nysgjerrig på tsampa-smaken!
Definisjon av urbefolkning i Kina
Kinesiske myndigheter anerkjenner at det finnes 55 ”etniske minoriteter” i Kina, men godkjenner ikke bruken av begrepet ”urbefolkning” om noen av landets mange minoriteter. For mer informasjon om definisjonen av de etniske gruppene, se IWGIAs landprofil om Kina på denne linken: www.iwgia.org/graphics/offentlig/pdf/china.pdf.
Referanser:
Childs, Geoff (2004): Tibetan Diary – from Birth to Death and beyond in a Himalayan Valley of Nepal, University of California press, London.
Fjeld, Heidi (2005): Commoners and Nobels – Hereditary Divisions in Tibet, NIAS Press, Copenhagen.
Kolås, Åshild (2008): Tourism and Tibetan Culture in Transition – a Place Called Shangrila, Routledge Taylor & Francis Group, London and New York.
Nebesky-Wojkowitz, René De (1975): Oracles and Demons of Tibet – The Cult and Iconography of the Tibetan Protective Deities, Akademische Druck-u. Verlagsanstalt Graz, Graz.
http://www.tebasaren.no/index.php?main_page=page&id=9
http://eng.tibet.cn/Features2009/09qyxz/ys/200909/t20090928_507290.html#
Sosialantropologene ved UiO Sitt tidsskrift 