Skrevet av: Mikkel Vindegg – Masterstudent
Kan Overheating-prosjektet gi en pekepinn angående veien videre for antropologisk forsking? Og hvordan passer prosjektet inn i instituttets 50 år lange historie?
Prosjektleder Thomas Hylland Eriksen har beskrevet dette som å kombinere lokalt forankrede, detaljerte skildringer av sosiale virkeligheter med et fugleperspektiv. En flittig brukt metafor i denne sammenhengen er forskjellen mellom antropologen, som går rundt på bakken med lupe, mens andre, mer kvantitativt orienterte forskere sitter i et helikopter med kikkert. Poenget er at man trenger begge deler for å forstå bredere sammenhenger i verden. For å spille videre på denne metaforen kan man si at antropologen har god bruk for kikkerten, men han ville kanskje snudd den rundt slik at man fortsatt er tett på det lokale, samtidig som man ser det fra distanse.
Et annet tema for 50-årsjubileet er hvordan man kan gjøre antropologi mer relevant for allmennheten. I denne sammenhengen ser jeg Overheating som et steg i riktig retning. Gjennom koordinert datainnsamling forsøker man å beskrive endringer i samtiden, samtidig som man setter det inn i en bredere etnografisk kontekst. Det er et poeng her å understreke at datainnsamlingen på tvers av de individuelle forskningsprosjektene er løst koordinert. Dette er nødvendig for å ivareta det induktive utgangspunktet i antropologisk forskning. En konsekvens av dette blir at sammenligning på tvers av forskningsprosjekter blir litt mer komplisert, men akkurat som ved individuelt feltarbeid kan man ende opp med å se koblinger man ikke nødvendigvis lette etter eller var klar over i utgangspunktet. Ved å ha mer rigide rammer, risikerer man å miste det som gjentatte ganger har blitt nevnt som en av antropologiens store forser: Friheten til å la empirien rettlede hva man fokuserer på.
Målet med å utforske koblinger mellom forskningsprosjekter bringer meg til et aspekt ved antropologien som man lenge har drevet mye med i navnet, men ikke i gavnet: Komparasjon. Til å være en disiplin som har skrevet og snakket såpass mye om det, har man bedrevet merkverdig lite av det. En som merket seg dette er nevnte Fredrik Barth (1999). Innenfor Overheating-prosjektet er utgangspunktet på mange måter det samme som da Barth startet på instituttet. Fokuset er på sosiale prosesser og samhandling fremfor forestillinger og kultur. Og det er ikke dermed sagt at menneskers forestillinger eller kultur ikke er relevante forskningsområder innen antropologien, men som gjenstand for sammenligning fungerer det ofte dårlig. Dette er Barth også inne på. Her berører han et teoretisk viktig poeng som man ikke alltid har vært like flinke til å ta høyde for innen antropologisk analyse: Hvilket abstraksjonsnivå man forholder seg til. Hvis man forsøker å sammenligne to fenomener med et høyt abstraksjonsnivå, blir disse fort uhåndgripelige størrelser. Man kan derfor ende opp med å sammenligne noe som er innenfor samme kategori, men som ikke er direkte sammenlignbare (Barth 1999: 79-80, 86, 88-89). Barth bruker begrepene «kultur» og «samfunn» som eksempler. Disse er hyppig brukt innen dagens antropologi. Og det er i utgangspunktet ikke noe galt i å bruke dem. De er nyttige kategorier for å forstå verden vi lever i. Likevel vil jeg etterlyse en mer selvbevisst bruk av disse. Hvis man ikke sier spesifikt hva man mener med denne typen begreper i en analyse, risikerer man å skape mer forvirring enn oppklaring. Det går etter min oppfatning midt imot et av de viktigste målene for vitenskap. Verden er komplisert og forvirrende nok som den er. Det er derfor vår oppgave som forskere å gjøre den mer forståelig enn den i utgangspunktet framstår.
Antropologien har hatt et sterkt fokus på lokalt avgrensede forskningsprosjekter helt siden Bronislaw Malinowski fikk gjennomslag for at langvarig feltarbeid skulle være antropologiens hovedmetode. I denne sammenhengen ble også holisme sett på som et ideal. Det ble ansett som nødvendig å skaffe informasjon om alle områder i et samfunn for å forstå hvordan ett av dem fungerte.
Dette har sitt opphav i en grunnleggende, men viktig innsikt: Endringer på ett område i et samfunn kan ha ringvirkninger på andre samfunnsområder som tilsynelatende er urelaterte. Idealet om en holistisk fremstilling ble etter hvert kritisert som overdrevet, og man aksepterer nå i større grad beskrivelser av et utsnitt av sosial virkelighet, forutsatt at man er bevisst på begrensningen man foretar seg. Muligens er man igjen i ferd med å søke etter en form for holisme gjennom prosjekter som Overheating, men denne gangen ved å sammenligne globale prosesser som gjør seg gjeldende også utenfor det noenlunde avgrensede feltet man selv står oppi som forsker.
Avslutningsvis vil jeg skrive et par tanker inspirert av temaet «endring og erindring». Hvis samtiden kjennetegnes av akselerert endring, kan det også forekomme akselerert erindring? I løpet av Thorgeir Kolshus’ feltarbeid på Vanuatu kom det fram at fortiden på ingen måte er like statisk som den ofte framstår. Han viser hvordan et historisk dokument tatt med utenfra førte til at mennesker endret sin kunnskap om slektskapsbånd til å passe overens med beskrivelsene i teksten. Denne nye kunnskapen var blitt mer eller mindre ukritisk integrert i forståelsen av egen fortid noen år senere (Kolshus 2011). Å gå spesifikt inn for å undersøke hvorvidt menneskers oppfatning av sin egen fortid blir mer omskiftelig i møte med rask endring framstår riktig nok som en utfordrende oppgave for en forsker. Likevel vil jeg hevde det er sannsynlig at dette forekommer, og at det ville vært et spennende tema for antropologisk forskning.
Litteratur:
Barth, Fredrik. 1999.«Comparative Methodologies in the Analysis of Anthropological Data».I J.H. Bowen & R. Peterson (red.): Critical Comparisons in Politics and Culture, 1999: Side 78-89. Cambridge: Cambridge University Press.
Kolshus, Thorgeir. 2011. «The technology of ethnography. An empirical argument against the repatriation of historical accounts». Journal de la Société des Océanistes 133: 34-43
Tsing, Anna. 2005. Friction. An Ethnography of Global Connection. Princeton og Oxford: Prince- ton University Press.