Hva er sosialantropologi?

 

Hva er sosialantropologi? Et spørsmål jeg får relativt ofte, og som det er like vanskelig, eller umulig, å svare på hver eneste gang. Og vanskeligst er det å forklare til norsk-pakistanere som tilhører mine foreldres generasjon (en generalisering selvfølgelig). De vet hva en lege gjør, eller en advokat, og de har en viss anelse om hva en ingeniør gjør, men en sosialantropolog? Så jeg prøver meg frem med at det har noe med kultur å gjøre, hvor man sammenligner og ser på forskjeller. Men det er jo langt fra et godt nok svar. Hva studerer du da? Kulturer? Ja, eller nei, det spørs hva du mener med kultur. Så sitter du der med det umulige spørsmålet: Hva er kultur? Det skal jeg ikke begi meg ut på her. Jeg studerer samfunn og menneskene i det samfunnet. En sånn passe konkret og passe vag forklaring.

 

Når en blir så å si tvunget til å svare på spørsmålet, hva er sosialantropologi, da blir en også litt tvunget til å tenke over : Ja, hva er nå egentlig sosialantropologi? Hva er dette som jeg bruker tre, eller fem og noen kanskje enda flere år på å studere? Jeg vet hva det er, men jeg klarer ikke å formulere en god nok forklaring. Og jeg tror det er mange antropologistudenter som føler det på samme måten. Vi vet, for oss selv, hva det er vi studerer, men vi kan ikke forklare det godt nok for ”de andre” (som ikke studerer antropologi).

 

Så, hva er det vi studerer? Som en del av min utilstrekkelige forklaring pleier jeg å at i sosialantropologi kan du studere alt. Religion, kosmologi, kjønn, slektskap, ekteskap, økonomi, makt, psykologi, medisin, kropp, sinn, språk osv. Direkte oversatt betyr antropologi, læren om mennesket. Og da må det grunnleggende spørsmålet være: Hva er mennesket? Men det er minst like viktig å spørre: Hva gjør mennesket? Og det er noe av det Kant er opptatt av i sin bok Antropologi i pragmatisk perspektiv hvor det nettopp legges vekt på handling (pragma = handling). Han skiller da også mellom fysiologisk antropologi og pragmatisk antropologi, hvor i den første betraktes mennesket som objekt, mens i den siste betraktes mennesket som subjekt, den handlende (Kant (1798) 2002). Og jeg vil da påstå at når vi tenker og snakker om antropologi i dag så gjør vi det i stor grad som studie av det handlende mennesket. Men det er dermed ikke sagt at man skraper det tenkende mennesket. Tanken går forut for handlingen.

 

Jeg vet ikke hvorvidt dette svarer på vårt spørsmål, og det er litt vel overambisiøst å tro at en tekst som denne skal kunne svare på spørsmålet. Men vi kan muligens komme litt nærmer svaret enn da vi startet. Hylland Eriksen skriver at faget tilbyr ”(…) både noe å tenke på og noe å tenke med.” (Eriksen 16:2003). Det vi tenker på er selvfølgelig empirien i stor grad, og det vi tenker med er teoriene og modellene. Vi kan også si at det vi tenker med, eller kanskje gjennom, er våre sosialantropologiske briller. Disse brillene som lar oss se verden, hele verden, gjør oss i stand til å tolke den, helhetlig, som en ”web a man himself have spun”, hvor språk, slektskap, religion, makt osv. henger sammen som et hele, og enkeltstående fenomener, institusjoner og praksiser er ikke uavhengige av hverandre. Det er kanskje det som gjør sosialantropologi unikt og spennende. Og ikke minst min store kjepphest, sosialantropologien gir oss en mulighet til å jobbe på tvers av fag, et privilegium ikke mange andre fag kan skryte på seg.

 

Og så for å vende tilbake der hvor vi startet. Hylland Eriksen sier: ”Dypest sett stiller sosialantropologien filosofiske spørsmål, som den forsøker å besvare ved å undersøke menneskers liv under de forskjelligste betingelser.” (Eriksen 15:2003). Og det er hva sosialantropologer gjør.

Av: Assad Nasir

post@assadnasir.com

 

 

 

 

Litteratur:

Eriksen, Thomas Hylland. 2003. Hva er sosialantropologi? Universitetsforlaget. Oslo 

Kant, Immanuel. 2002 (1798). Hva er mennesket? Antropologi i pragmatisk perspektiv. Pax Forlag.