Weber versus Vildes brødskive
Vilde Fastvold Thorbjørnsen
Jeg rusler inn på kjøkkenet. Det grå morgenlyset trenger gjennom de hvite gardinene og skaper et spøkelsesaktig skinn i rommet. Med vått hår innsurret i et håndkle rundt hodet og morgenkåpen pakket tett rundt meg, finner jeg frem en skive tysk Vollkornbrød og skal akkurat til å putte den i brødristeren da en dyp mannerøst tordner over skulderen min:
– Helsefrik! Sunnhetsbrød! Hah! Smaker som fjorårets flesk og duppe skal jeg fanken vedde på. Klassisk protestantisk askese! Jeg snur meg brått og ser rett inn i Max Webers sølvfargede helskjegg. På skulderen hans sitter en diger kasuar. Den enorme fuglen kikker på meg med sine store, mørke øyne før den utbryter et lite klukk. Weber er sprut rød i ansiktet. Jeg ser spørrende på ham.
– Det smaker ganske godt, sier jeg omsider. Han griper brødskiven og holder den opp foran nesen min.
– Påstår du at du istedenfor det deilige valnøttsbrødet fra Åpent Bakeri, heller foretrekker denne harde rug-lefsa her?! dundrer han.
– Tja, sier jeg. Jeg lever jo bare på studielån da. Det er greit å spare litt og sånn.
– Jajajajaja! skriker Weber. ”Nøysomhet! Ærlighet! Punktlighet! Rasjonalitet!” Han blir rødere og rødere i ansiktet. ”Den protestantiske etikk er blodet i de kapitalistgjennomsyrede årene dine!” hveser han.
Jeg sukker litt. ”Om vi virkelig skal snakke om dette nå” sier jeg ”så har jeg alltid syntes det virker som en determinering av individet det der. Greit at religion har innflytelse på kulturens form og økonomisk liv og sånn, men hva jeg spiser til frokost, det bestemmer jeg da strengt tatt selv?”
– Fri vilje, din idiot, er en helt annen diskusjon! brøler Weber. ”Det må da være mulig for selv en novise som deg å holde seg nogen lunde til saken!”
– Greit, sier jeg. Vil du ha en brødskive forresten?
– Av askesebrødet ditt?
– Det er jo ikke egentlig et….
– Et ASKESEBRØD! tordner han. ”Fakir! Sufi! Sprechen Sie Deutsch?”
Kasuaren vender hodet over til andre siden og proklamerer sitt andre klukk.
– Men… Jeg liker fullkornsbrød, sier jeg forsiktig. Weber blir enda rødere og skal til å legge ut på en ny tirade i det en liten stemme piper bak ham:
– Det tror du ja!
En liten mann som ligner på Poirot (han fra Orientekspressen, ikke han tjukkeste) dukker frem bak Webers skulder med kasuaren.
– Du tror kanskje du er fritatt hvordan ethvert individ og enhver sosial gruppering differensierer seg fra andre gjennom smak og preferanser du? piper han videre.
– Bourdieu? spør jeg usikkert. Han setter opp en overlegen mine.
– Vil du ha en brødskive? prøver jeg.
– Bof, sier Bourdieu og kikker seg grettent over skulderen.
– Du kan få syltetøy på? lokker jeg og henter frem blåbærsyltetøyet. Han snapper det fra meg og studerer intenst etiketten.
– Syltetøy av kortreiste, økologiske, frittvokste fjellbær, ser jeg, sier han og ler en spottende liten latter. ”For en avansert og original preferanse! Til forskjell fra resten av studentene på samfunnsvitenskapelig fakultet, aspirer du mot den opplyste, sunne og samfunnsbevisste kunnskapseliten. Hva du liker er like lite ditt valg som det er mitt å fremstå som en tjukk detektiv i dine forvirrede eksamensdelirier! Jeg er faktisk en temmelig tiltalende herremann, ligner kanskje litt på han Sarkozy. Han er sammen med en modell.”
Klukk sier kasuaren igjen.
– Klukk sjæl, sier Bourdieu til fuglen.
– Sugar in the morning! hoier en stemme over meg. Jeg kikker opp og ser Sidney Mintz suse gjennom luften, den ene armen hektet rundt en enorm glasert krystallysekrone.
– Mister Mintz, Mintz kom ned, come down please? forsøker jeg. Aren’t you maybe a little old for this?
– Bullocks darling, skråler han. I had tea and sugar for breakfast. It’s wonderfully stimulating, energizing! I can hang here for hours my sweet!
Kasuaren tar et hopp og lander på skulderen min. Fjærene dens børster meg i ansiktet. Jeg er ikke spesielt glad i nærkontakt med fremmede dyr.
– Nå føler jeg at det er på tide jeg får frokosten min i fred, forsøker jeg i en halvbestemt tone. ”Jeg må dessuten på forelesning snart.”
– Streber, sier Weber mens hans mater kasuaren med en bit av brødskiven min og mumler noe for seg selv om rasjonalisme og gravøl over basis. Klukk sier kasuaren for fjerde gang. Jeg blunker et par ganger i det jeg synes å skimte et kvinnebryst blant de brunflekkede fjærene dens.
Jeg valgte cornflakes den morgenen.
Neste gang: binære opposisjoner, segmentær opposisjon og et særdeles ubehagelig møte med 20-bussen.
Sosialantropologene ved UiO Sitt tidsskrift 