Mestere på gangen

Denne gangen: Sahra Cecilie Hassan & Ingjerd Laxaa

Sahra Cecilie Hassan (27), Oslo

Når og hvor gjorde du ditt feltarbeid?

– Jeg utførte feltarbeid våren 2009 i den østlige delen av London.

Hva er tittelen på masteroppgaven?

– Jeg har ikke helt bestemt meg for tittel på oppgaven ennå, men arbeidstittelen jeg fokuserer på er: ”Hvordan et liv i diaspora påvirker (re)produksjonen av somalisk identitet og kultur”.

Hva er temaet for oppgaven? Forandret dette seg i løpet av/etter feltarbeidet?

– Som det fremkommer av problemstillingen er fokus i oppgaven identitetsproduksjon i en diaspora. Jeg hadde ikke behov for å forandre på dette i løpet av feltarbeidet, da det er et såpass bredt tema. Men jeg synes det var vanskelig å ta fatt på problemstillingen rent praktisk da jeg ankom feltet. Det stod ikke umiddelbart klart for meg hvordan jeg skulle gå fram for å få den innsikten jeg ønsket, så da gjaldt det å prøve seg litt fram.

Hva er hovedpoengene i oppgaven?

– Innenfor forskning på somaliere har klansystemet blitt fremstilt som et organisatorisk prinsipp i sosial og politisk liv. Jeg var interessert i å undersøke hvilken rolle klan spiller i diaspora. Slik jeg erfarte det kan klanidentiteten sies å fortsatt spille en viktig rolle i miljøet, selv om den forstås og anvendes på nye måter i en diaspora. Ved siden av klansystemet ønsket jeg å få innblikk i hvordan somalisk kultur videreføres og opprettholdes i London. Mye av tematikken i oppgaven fokuserer på identitetsforhandling og grenseopprettholdelse til samfunnet rundt.  Generelt fikk jeg innblikk i hvor relevant klantilhørighet også er i diaspora, hvordan religiøs identitet stadig forsterkes, hvordan tradisjonelle ritualer utfordres av unge i møte med nyervervede vestlige og islamske verdier, og i hvilken grad de unges identitet påvirkes i samhandling med eldre og nyankommende somaliere.

Hvorfor valgte du akkurat dette stedet og dette temaet?

– Jeg valgte nok akkurat dette temaet fordi jeg selv er halvt somalisk og har nok som et resultat av det å være annerledes alltid vært opptatt av identitet og reflektert mye rundt dette i oppveksten. Før feltarbeidet hadde jeg liten kjennskap til somalisk kultur og så dette som en mulighet til å lære mer om min egen bakgrunn, noe jeg absolutt gjorde. Jeg valgte å gjøre feltarbeid i London fordi de har Vestens største somaliske diasporasamfunn som tiltrekker seg somaliere fra mange andre europeiske land.

Hva var det beste som skjedde på feltarbeidet og hva var det verste?

– Det beste var vel selve feltarbeidsopplevelsen, alle inntrykk og ikke minst alle nye venner man får. Når man reiser på feltarbeid er man rimelig usikker på hva som møter en, man føler seg veldig alene og kan sies å være avhengig av ukjente menneskers velvilje. Jeg ble overrasket over hvor bra det gikk og hvor snille folk egentlig er. Du lærer på mange måter mye om deg selv og andre mennesker, en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Jeg vet ikke helt hva det verste jeg opplevde var, jeg har ikke noe isolert hendelse å trekke frem. Man møter jo mange utfordringer underveis. Bare det å finne ut hvordan man skal gå fram og finne de riktige strategiene for å få best mulig data var en stor utfordring. Men dette er noe som er vanskelig å forberede seg på, man må bare rett og slett ta det som det kommer. Jeg synes også at det var en utfordring å tilpasse seg en ny sosial kontekst med andre uskrevne regler for adferd.

Hva er ditt beste feltarbeidtips?

– Skriv masse feltnotater! Selv om det oppleves som uhyre kjedelig og til tider lite produktivt, så er det absolutt noe man får igjen for senere. Prøv og skriv ned så mye som mulig, også det som ikke virker relevant for problemstillingen. Det er utrolig hva man får bruk for i etterkant.

Har du forslag til hva framtidige masterstudenter som er interessert i samme område og/eller tema kan gjøre?

– Oj, ja, det er jo mye. Diasporastudier er jo veldig i vinden nå og kommer sikkert ikke til å avta med det første. Her er det mange spennende temaer. I forhold til somalisk diaspora kan det være interessant å se på hvilken rolle aktørene spiller i oppbygging av hjemlandet, hvilken rolle de spiller i somalisk politikk og ikke minst deres spesielle pengeoverføringssystem (hawalla). Generelt mangler det en del litteratur om unge diasporamedlemmer og deres forhold til hjemlandet og egen kultur.

Ingjerd Laxaa (25), Senja
Når og hvor gjorde du ditt feltarbeid?

– Jeg utførte feltarbeid i Mwanza i Vest-Tanzania våren 2009.
Hva er tittelen på masteroppgaven?

Det er ikke bestemt ennå.
Hva er temaet for oppgaven? Forandret dette seg i løpet av/etter feltarbeidet?

– Temaet for min oppgave er utvikling og bistandsarbeid i Tanzania. Jeg tar utgangspunkt i en lokal NGO som jobber mot vold mot kvinner. Da jeg ankom feltarbeidet var jeg veldig inspirert av postutviklingsteorier og hvordan maktstrukturer i verden opprettholdes og reproduseres gjennom bistand og utviklingsprosjekter. Jeg skjønte fort at dette var en altfor abstrakt innfallsvinkel til mitt felt og jeg begynte å fokusere mer på hverdagslivet jeg erfarte i organisasjonen og den praktiske utførelsen av prosjektet.

Hva er hovedpoengene i oppgaven?

– Et poeng i oppgaven blir å forsøke å nyansere det bildet som skapes av vold mot kvinner i Tanzania og de som jobber gjennom utviklingsorganisasjoner for å stoppe denne volden. En nærstudie av et slikt felt vil alltid skape nyanser i forhold til det man oppfatter som sannheter sett utenfra. Det blir videre interessant å se dette opp mot allerede eksisterende teorier og litteratur om utvikling, makt og kulturelle faktorer. Det blir også viktig å sette dette inn i den regionale stedsspesifikke, politiske og historiske kontekst som Mwanza befinner seg i. Et av hovedproblemene i utviklingsverden er at disse kontekstene blir utelatt i analyser.

Hvorfor valgte du akkurat dette stedet og dette temaet?

– Interessen min for temaet bistand og utvikling begynte da jeg leste James Fergusons bok “The Anti-Politics Machine”. Den fascinerte meg veldig og gjorde at jeg begynte å danne meg en ny forståelse av hvordan verden hang sammen. Tanzania valgte jeg fordi landet er et populært mål for bistandsoverføringer for mange land, at det ble Mwanza var tilfeldig.
Hva var det beste som skjedde på feltarbeidet og hva var det verste?

– Det beste var uten tvil å møte så mange greie mennesker og å få ta del i livene deres. En annen fin ting var stolthetsfølelsen jeg følte da jeg kom hjem. Tenk at jeg hadde gjennomført mitt eget selvstendige prosjekt i et land jeg ikke kjente fra før! Det verste var to runder malaria. Sykdommen tok på både fysisk og psykisk, og jeg mistet mye effektiv feltarbeidstid på grunn av dette.
Hva er ditt beste feltarbeidtips?

– Det er vanskelig å gi noen tips siden hvert feltarbeid er så forskjellig. Men hvis man er fersk i felten og litt stressa over at “ingenting skjer”, kan det være greit å minne seg selv på at ting faller sjelden på plass med en gang. Det kan ta tid å finne antropologen i seg og å etablere gode forhold til folk – og det er greit og normalt!
Har du forslag til hva framtidige masterstudenter som er interessert i samme område og/eller tema kan gjøre?

Hvis man vil gjøre feltarbeid i området rundt Victoriasjøen er den vanskelige situasjonen til mennesker med albinisme et høyst aktuelt tema. Forskning om dette kan bidra til å nyansere det som blir formidlet og forstått av både nasjonal og internasjonal media. Et annet interessant tema er utenlandske selskapers investeringer i gruvevirksomhet og fiskeri og hvordan det påvirker folk i området. Mer praktiske forslag er å investere litt tid i swahiliundervisning før du drar og være flink til å ta preventive malariatabletter! Dette området er et eldorado for myggen og parasitten!